Andre interaksjoner som potensielt fører til økt takrolimuskonsentrasjon i blodet
Takrolimus bindes i høy grad til plasmaproteiner. Mulige interaksjoner med andre aktive forbindelser med høy affinitet til plasmaproteiner bør vurderes (f.eks. NSAIDs, perorale antikoagulantia eller perorale antidiabetika).
Andre mulige interaksjoner som kan øke systemisk eksponering for takrolimus inkluderer prokinetiske forbindelser (som metoklopramid og cisaprid), cimetidin og magnesium-aluminiumhydroksid.

CYP3A4-indusere som potensielt fører til redusert takrolimuskonsentrasjon i blodet
Følgende forbindelser er klinisk vist å redusere konsentrasjonen av takrolimus i blodet:
Sterke interaksjoner er observert med rifampicin, fenytoin, prikkperikum (Hypericum perforatum), og samtidig bruk krever en doseøkning av takrolimus hos nesten alle pasienter. Klinisk signifikante interaksjoner er også rapportert med fenobarbital. Vedlikeholdsdoser av kortikosteroider er vist å redusere takrolimuskonsentrasjonen i blodet.

Høye doser prednisolon eller metylprednisolon til behandling av akutte avstøtingsreaksjoner har potensiale til å øke eller redusere takrolimuskonsentrasjonen i blodet.
Karbamazepin, metamizol og isoniazid har potensiale til å redusere takrolimuskonsentrasjonen.

Effekt av takrolimus på metabolismen av andre legemidler
Takrolimus er en kjent CYP3A4-hemmer. Samtidig bruk av takrolimus og legemidler som metaboliseres via CYP3A4 kan derfor påvirke metabolismen til slike legemidler.
Halveringstiden til ciklosporin forlenges når takrolimus gis samtidig. I tillegg kan synergistiske/additive nefrotoksiske effekter forekomme. På grunn av dette er samtidig administrering av ciklosporin og takrolimus ikke anbefalt, og det bør utvises forsiktighet ved administrering av takrolimus til pasienter som tidligere har fått ciklosporin (se dosering og forsiktighetsregler).
Takrolimus er vist å øke blodkonsentrasjonen av fenytoin.
Ettersom takrolimus kan redusere clearance av steroidbaserte prevensjonsmidler og føre til økt hormoneksponering, bør spesiell forsiktighet utvises ved valg av prevensjonsmetode.
Det er begrenset erfaring fra interaksjoner mellom takrolimus og statiner. Kliniske data tyder på at farmakokinetikken til statiner i stor grad er uendret ved samtidig administrering av takrolimus.
Data fra dyrestudier har vist at takrolimus potensielt kan redusere clearance og øke halveringstiden for pentobarbital og antipyrin.

Andre interaksjoner som fører til klinisk skadelige effekter
Samtidig bruk av takrolimus og legemidler med kjente nefrotoksiske eller nevrotoksiske effekter kan øke disse effektene (f.eks. aminoglykosider, gyrasehemmere, vankomycin, kotrimoksazol, NSAIDs, ganciklovir eller aciklovir).
Økt nefrotoksisitet er observert etter administreri