Det er rapportert at pasienter som behandles med takrolimus har utviklet posterior reversibel encefalopatisyndrom (PRES). Dersom pasienter bruker takrolimus og samtidig har symptomer som indikerer PRES, slik som hodepine, endret mental status, kramper og synsforstyrrelser, bør det gjennomføres en radiologisk undersøkelse (f.eks. MRI). Ved diagnosen PRES anbefales adekvat kontroll av blodtrykk og kramper og umiddelbar seponering av systemisk takrolimus. De fleste pasientene friskner fullstendig etter gjennomføring av passende tiltak.

Spesielle grupper
Det er begrenset erfaring hos ikke-kaukasiske pasienter og pasienter med forhøyet immunologisk risiko (f.eks. retransplantasjon, påviste panelreaktive antistoffer, PRA).

Dosereduksjon kan være nødvendig hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon (se dosering).

Advagraf kapsler inneholder laktose. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for arvelig laktasemangel (Lapp lactase deficiency) eller glukose-galaktose malabsorpsjon bør ikke bruke dette legemidlet.
Trykkfargen som brukes ved merking av Advagraf-kapslene inneholder spormengder av soyalecitin. Risiko og grad av overfølsomhet veies mot fordelen ved bruk av Advagraf hos pasienter som er overfølsomme overfor peanøtter eller soya.

Interaksjoner: Systemisk tilgjengelig takrolimus metaboliseres via CYP3A4 i leveren. Det er også holdepunkter for gastrointestinal metabolisme via CYP3A4 i tarmveggen. Samtidig bruk av forbindelser som er kjent å hemme eller indusere CYP3A4 kan påvirke metabolismen av takrolimus og dermed øke eller redusere takrolimuskonsentrasjonen i blodet.
Det anbefales å monitorere takrolimuskonsentrasjonen i blodet hver gang det samtidig brukes midler som kan påvirke CYP3A-metabolismen eller på annen måte påvirke takrolimuskonsentrasjonen i blodet, og justere dosen av takrolimus etter behov for å opprettholde samme takrolimuseksponeringen (se dosering og forsiktighetsregler).

CYP3A4-hemmere som potensielt fører til økt takrolimuskonsentrasjon i blodet
Følgende forbindelser er klinisk vist å øke konsentrasjonen av takrolimus i blodet:
Sterke interaksjoner er observert med antimykotiske midler som ketokonazol, flukonazol, itrakonazol og vorikonazol, makrolidantibiotikumet erytromycin og HIV-proteasehemmere (f.eks. ritonavir). Samtidig bruk av disse midlene krever reduksjon i takrolimusdosen hos nesten alle pasienter.

Farmakokinetikkstudier har indikert at økte blodkonsentrasjoner hovedsakelig er et resultat av økt peroral biotilgjengelighet av takrolimus, på grunn av hemming av den gastrointestinale metabolismen. Effekten på leverclearance er mindre uttalt.
Svakere interaksjoner er observert med klotrimazol, klaritromycin, josamycin, nifedipin, nicardipin, diltiazem, verapamil, danazol, etinyløstradiol, omeprazol og nefazodon.
Følgende forbindelser er vist å være potensielle hemmere av takrolimusmetabolismen in vitro: bromokriptin, kortison, dapson, ergotamin, gestoden, lidokain, mefenytoin, mikonazol, midazolam, nilvadipin, noretindron, kinidin, tam