Drug Class Description
Desmopressin 0,3 µ g/kg kroppsvekt intravenøst eller subkutant fører til en økning av faktor VIII koagulasjonsaktivitet (VIII:C) i plasma på 2-4 ganger. Innholdet av von Willebrand faktorantigen (vWF:Ag) øker, men i mindre grad. Samtidig frigjøres plasminogenaktivator (PA).
Generic Name
Desmopressin
Drug Description
Desmopressin er en syntetisk strukturanalog til det naturlige humane hypofysebaklapphormonet argininvasopressin. Det skiller seg fra dette ved at aminogruppen i cystein er fjernet og L-arginin erstattet med D-arginin.
Presentation
INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 15 µ g/ml: 1 ml inneh.: Desmopressin. acet. 15 µ g aeqv. desmopressin. 13,4 µ g, natr. chlorid. 9 mg, acid. hydrochloric. q.s., aqua ad iniect. ad 1 ml. pH ca. 4.
Indications
For å forkorte eller normalisere en forlenget blødningstid ved uremi, levercirrhose, medfødt eller legemiddelindusert trombocyttdysfunksjon samt hos pasienter med forlenget blødningstid uten påvisbar etiologi før et invasivt terapeutisk eller diagnostisk inngrep, der den forlengede blødningstiden kan føre til blødningskomplikasjon. Terapeutisk for kontroll av blødning hos pasienter med uremi. Blødningsprofylakse i forbindelse med mindre kirurgisk inngrep hos pasienter med mild eller moderat hemofili A samt von Willebrands sykdom (ikke type II B).
Adult Dosage
Behandling i samråd med koagulasjonsekspert. 0,3 µ g/kg kroppsvekt subkutant eller fortynnet i fysiologisk saltvannsoppløsning til 10 ml, som intravenøs infusjon i løpet av 10 minutter. Om positiv effekt oppnås, kan den initiale dosen gjentas 1-2 ganger med 6-12 timers mellomrom. Ytterligere gjentatte doser kan gi dårligere eller ingen effekt. En økning av faktor VIII:C bedømmes etter samme kriterier som ved behandling med faktor VIII-konsentrat. Innhold av faktor VIII:C må følges regelmessig, ettersom det er sett redusert effekt ved gjentatte doser. Om infusjon med Octostim ikke gir tilstrekkelig økning av faktor VIII:C, kan behandlingen kompletteres med faktor VIII-konsentrat. Bestemmelse av koagulasjonsfaktorer og blødningstid for behandling med preparatet: Plasmanivåer av VIII:C og vWF:Ag stiger kraftig etter administrering av desmopressin uten at man kan vise korrelasjon mellom plasmakonsentrasjon av disse faktorer og blødningstiden, hverken før eller etter desmopressinadministreringen. Effekt på blødningstid bør om mulig testes på pasienten. Dette bør skje så standardisert som mulig og i samråd med koagulasjonslaboratorier.
Child Dosage
Koagulasjonsfaktor VIII-frigjører.
Elderly Dosage
Klinisk erfaring fra gravide er begrenset. Dyreforsøk med høye doser desmopressin har ikke vist skadelige effekter på foster. Det bør utvises forsiktighet inntil større erfaring hos mennesker foreligger. Overgang i morsmelk: Desmopressin går over i morsmelk, men det er lite sannsynlig at intakt peptid absorberes fra barnets mave-tarmkanal. Preparatet kan benyttes under amming.
Contra Indications
Habituell og psykogen betinget polydipsi, ustabil angina pectoris, ikke-kompensert hjertesvikt. von Willebrands sykdom type II B.
Special Precautions
Preparatet gis med forsiktighet ved behandling av små barn, til pasienter med hjerte-karsykdom, samt eldre. Videre ved tilstander som krever behandling med diuretika, ved forstyrret væske- og/eller elektrolyttbalanse, samt ved risiko for økt intrakranielt trykk. Spesiell oppmerksomhet må utvises ved risiko for vannretensjon. Væskeinntaket må begrenses til minst mulig og kroppsvekten kontrolleres kontinuerlig. Ved økning av kroppsvekten, serumnatrium under 130 mmol/liter eller plasmaosmolalitet under 270 mosmol/kg, må væskeinntaket reduseres drastisk og administrering av preparatet avbrytes. Substanser som er kjent for å frisette ADH, f.eks. tricykliske antidepressiva, klorpromazin og karbamazepin, kan forårsake en additiv antidiuretisk effekt med økt risiko for vannretensjon. I forbindelse med kontroll av blødning bør pasientens blodtrykk og puls følges. Ved trombocytopeni reduserer ikke preparatet forlenget blødningstid. Indometacin kan påvirke størrelsen av antidiuresen.
Adverse Reactions
Overdosering øker fare for vannretensjon og hyponatremi. Behandling av hyponatremi bør individualiseres. Asymptomatisk hyponatremi behandles ved å avbryte desmopressinbehandlingen og væskerestriksjonen. Oppstår symptomer behandler en med infusjon av isoton eller hyperton natriumkloridoppløsning. Ved alvorlig væskeretensjon (kramper og bevisstløshet) behandles det videre med furosemid.
Manufacturer
Ferring AB |