|
Drug Class Description
Tacrolimus hemmer dannelsen av cytotoksiske lymfocytter som forårsaker avstøtning av transplantat. Videre undertrykkes aktiveringen av T-lymfocytter og den T-hjelpercelle avhengige B-celleproliferasjonen, dannelsen av lymfokiner (som interleukin-2, -3 og gammainterferon) og ekspresjonen av interleukin-2-reseptoren.
Generic Name
Tacrolimus
Drug Description
Makrolidlakton med immunsupprimerende effekt.
Presentation
INFUSJONSKONSENTRAT 5 mg/ml: 1 ml inneh.: Tacrolimus 5 mg, polyoksyetylenhydrogenert ricinusolje 200 mg, etanol dehydrert 638 mg.
KAPSLER 0,5 mg, 1 mg og 5 mg: Hver kapsel inneh.: Tacrolimus 0,5 mg, resp. 1 mg og 5 mg, hypromellose, natriumkrysskarmellose, laktose, magnesiumstearat. Fargestoff: 0,5 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 1 mg: Titandioksid (E 171). 5 mg: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
Indications
Profylakse mot rejeksjon etter lever- eller nyretransplantasjon. Behandling av rejeksjon hos lever- eller nyretransplanterte pasienter som tidligere har fått annen immunsuppressiv behandling.
Adult Dosage
Doseringen må alltid justeres individuelt etter pasientens behov, basert på tacrolimuskonsentrasjoner målt i blod. Dersom pasientens tilstand tillater det bør preparatet administreres peroralt. Hos levertransplanterte pasienter har i noen tilfeller den perorale administreringen startet via en mavesonde. Tacrolimus gis rutinemessig sammen med andre immunsuppressive midler. Tacrolimus skal ikke gis sammen med ciklosporin A. Forebygging av transplantatavstøtning etter lever- eller nyretransplantasjon: Infusjonskonsentrat: Må ikke gis i ufortynnet form. Konsentrasjonen i den ferdige bruksoppløsningen skal være 0,004-0,100 mg/ml. Den beregnede døgndosen gis som kontinuerlig langsom intravenøs infusjon over en 24-timers periode. Det totale infusjonsvolumet skal være 20-250 ml i 24-timers perioden. Infusjonsoppløsningen skal ikke gis som en bolusinjeksjon. Pasientene skal overvåkes kontinuerlig de første 30 minuttene av infusjonen og deretter hyppig i tilfelle bivirkningsreaksjoner. Kapsler: Kapslene skal svelges hele sammen med væske, helst vann. Kapslene bør inntas på tom mave minst 1 time før eller 2-3 timer etter et måltid for å oppnå maksimal absorpsjon. Start av behandlingen: Ca. 6 timer etter avsluttet operasjon, ved behov som infusjon. Pasienten bør overføres fra intravenøs til peroral adminstrering så snart de medisinske omstendigheter tillater det. Dersom det er klinisk mulig bør ikke behandlingstiden med infusjonskonsentrat overstige 7 dager. Levertransplantasjon: Initialdosering gitt som en kontinuerlig intravenøs infusjon over en 24-timers periode: Voksne: 0,01-0,05 mg/kg/døgn. Tacrolimus er blitt gitt intravenøst innenfor følgende doseområde: 0,01-0,1 mg/kg/døgn. Barn: For barn (bortsett fra de som har nedsatt lever- eller nyrefunksjon) anbefales en initialdose som er 1,5-2 ganger den anbefalte dosen til voksne. Initialdosering peroralt: Voksne: 0,1-0,2 mg/kg/døgn, fordelt på 2 doser. Initiale perorale doser har variert fra 0,02 mg/kg/døgn til 0,33 mg/kg/døgn. Barn: For barn (bortsett fra de som har nedsatt lever- eller nyrefunksjon) anbefales en initialdose som er 1,5-2 ganger den anbefalte dosen til voksne. Nyretransplantasjon: Initialdosering gitt som en kontinuerlig intravenøs infusjon over en 24-timers periode: Voksne: 0,05-0,1 mg/kg/døgn. Barn: Preoperativt anbefales en oral dose på 0,15 mg/kg/døgn. Postoperativt: En intravenøs dose på 0,075-0,1 mg/kg/døgn bør administreres som en kontinuerlig infusjon inntil oral terapi kan tolereres. Initialdosering peroralt: Voksne: 0,3 mg/kg/døgn, fordelt på 2 doser. En initiale dose på 0,2 mg/kg/døgn anbefales til pasienter som får sekvensiell (antistoffinduserende) terapi. Barn: Preoperativt anbefales en dose på 0,15 mg/kg. Postoperativt bør det gis en dose på 0,3 mg/kg/døgn, fordelt på 2 doser. Vedlikeholdsterapi for alle transplantasjonspasienter: Det er nødvendig å fortsette immunsuppresjonen med peroral behandling for å opprettholde transplantatoverlevelse. Pasientens individuelle behov skal være veiledende ved doseringen. Det er sannsynlig at en dosejustering kan være nødvendig. Ved tegn på toksisitet skal dosen reduseres. Behandling av lever- eller nyretransplantatavstøtning hos pasienter som tidligere har fått annen immunsuppressiv behandling: Initialdosen skal tilsvare den dosen som er anbefalt for forebyggelse av lever- eller nyretransplantatavstøtning. Pasienter som går over fra ciklosporin A-basert terapi til tacrolimusbasert terapi, bør få den første tacrolimusdosen tidligst 24 timer etter den siste ciklosporin A-dosen. Ved fortsatt forhøyet nivå av ciklosporin A, kan en ytterligere utsettelse av tacrolimusdosen være nødvendig. Dosering for spesielle pasientgrupper: Pasienter med nedsatt leverfunksjon: bestemmes før behandling med tacrolimus starter, og behandlingen krever ekstra overvåkning.
Child Dosage
Immunsuppressivt middel.
Elderly Dosage
I dyrestudier med rotter og kaniner er fosterskadende effekter, deriblant teratogen effekt, blitt observert ved doser som også var toksiske for moren. Risiko ved bruk under graviditet er ikke klarlagt, og preparatet må bare brukes av gravide i de tilfeller der behandlingen er viktigere enn hensynet til fosteret. Overgang i morsmelk: Tacrolimus skilles ut i morsmelk. Siden skadelige effekter på barnet ikke kan utelukkes bør ikke mødre amme mens de behandles med preparatet.
Contra Indications
Kjent overfølsomhet for tacrolimus eller andre makrolider. Kjent overfølsomhet for polyoksyetylenhydrogenert ricinusolje (HCO-60) eller stoffer med lignende struktur. Kjent overfølsomhet for andre innholdsstoffer i kapslene.
Interactions
Tacrolimus viser en kraftig hemmende effekt på cytokrom P-450 enzymene CYP 3A (særlig CYP 3A4) og CYP 1A, og er også en potensiell induktor av CYP 3A4. Effekten er svakere enn for rifampicin. Teoretisk kan alle substanser som er kjent for å påvirke metabolismen via CYP 3A og CYP 1A eller er metabolisert via CYP 3A4, føre til endring av tacrolimusnivået i blodet. Basert på in vitro-studier er følgende medikamenter potensielle hemmere av tacrolimusmetabolismen: Bromokriptin, ergotamin, erytromycin, etinyløstradiol, flukonazol, ketokonazol, kortison, mikonazol, midazolam, nifedipin, omeprazol, tamoksifen og verapamil. Halveringstiden for ciklosporin A forlenges når tacrolimus gis samtidig. Dessuten kan synergistiske/additive nefrotoksiske effekter forekomme. Tacrolimus og ciklosporin A skal derfor ikke gis samtidig. Metylprednisolon øker eller reduserer plasmakonsentrasjonen av tacrolimus. Danazol, klotrimazol, erytromycin, flukonazol og klaritromycin øker tacrolimuskonsentrasjonen i plasma. Rifampicin derimot reduserer tacrolimuskonsentrasjonen. Forsiktighet bør utvises når Prograf brukes sammen med medikamenter som er potensielt nefrotoksiske, f.eks. aminoglykosider, amfotericin, gyrase-hemmere, NSAID-preparater, sulfametoksazol-trimetoprim og vankomycin. Tacrolimus kan forårsake hyperkalemi eller forsterke en allerede eksisterende hyperkalemi. Legemidler som øker kaliumnivåene i serum (som f.eks. amilorid, triamteren og spironolakton) bør derfor unngås. Vaksinering kan være mindre effektivt enn normalt, og bruk av levende svekket vaksine skal unngås. Tacrolimus kan nedsette effekten av p-piller. Andre prevensjonsmetoder bør derfor brukes under behandlingen. Tacrolimus hemmer metabolismen av kortison og testosteron.
Adverse Reactions
Symptomer: Kan omfatte nyre-, hjerte- og neurologiske funksjonsforstyrrelser, effekt på glukosetoleransen, hypertensjon, forstyrrelser i elektrolyttbalansen (f.eks. hyperkalemi). For kraftig immunsuppresjon kan øke risikoen for alvorlige infeksjoner. Behandling: Symptomatisk behandling og andre nødvendige tiltak kan igangsettes. Den dårlige løseligheten i vann, den høye molekylvekten og den sterke bindingen til røde blodlegemer og plasmaproteiner indikerer at tacrolimus ikke kan fjernes ved dialyse. Ved forgiftning pga. inntak av for mange kapsler, kan maveskylling og/eller bruk av aktivt kull være nyttig.
Manufacturer
Fujisawa |
